Fredag hadde jeg en time med unghunden Ciwi og matmor Lise. Ciwi er veldig godt gunntrent så hun har ¨grunnmuren¨ på plass.
De var derfor klare for å gå litt videre i treningen.
Trinn 1 stopp og nærsøkøvelsen:
For å starte må hunden kunne:
-sitt + bli sittende med forstyrrelser/det blir gjemt en gjenstand. (Blir det en kamp å få hunden til å sitte i ro , så er den ikke klar for øvelsen.
-ha grunnapporten inne, dvs den skal komme hjem med en gang den finner noe. ( ikke søke videre, løpe rundt med apporten eller andre ting som ikke er ønskelig.)
Gjør den det, så legger vi heller tiden på de grunnleggende øvelsene før vi går videre i treningen.
Vi pleier å lære inn nærsøksignalet først. Vi bruker gjerne et avgrenset område som en liten tue eller en liten busk. Om sommeren klipper vi gresset som en O dvs vi klipper sirkelen rundt, , og lar det blir langt i midten.(omtrent som en kornsirkel 🙂 ) Vi har mange sånne rundt på eiendommen.
Ok, videre:
Nå setter vi ned hunden så den ser mot søksområdet, og viser den at vi gjemmer en tennisball eller en liten dummy i et område med langt gress, lyng el lign. Vi gjemmer ballen så godt vi kan, legg den gjerne under gresset så hunden må bruke tid på å finne den.
Selv om vi gjemmer bare den ene ballen, så pleier vi å trykke ballen ned flere steder, så det blir et litt større vitringsområde.
Deretter går vi tilbake til hunden snur den så den sitter med ryggen mot søksområdet.
Vi går 5-6 meter i fra den, og blåser det signalet vi ønsker å bruke som nærsøksignal, vi bruker ikke andre signaler enn fløyta .
De fleste av de hundene vi har på trening har høy motivasjon for å apportere, så de sitter bare og venter på at de skal få lov til å lete etter apporten. Derfor er det som regel ikke noe problem å få de i gang med å søke. De kan sitte og se litt undrende ut første gang vi blåser signalet. Ha isåfall is i magen og fortsett med signalet en liten stund.
Ciwi skjønte hva hun skulle gjøre med en gang( jeg tror de har fusket og prøvd litt før)
OM hunden sitter lydig og venter som en liten soldat, så kan jeg som instruktør gå og påvirke området, samtidig som fører blåser det valgte signalet.
Om en trener alene så kan en ha søksområdet mellom deg og hunden. Sett da hunden og la den se på at du gjemmer noe umiddelbart foran hunden, så går du et par meter ifra og setter hånda på skotuppene, og blåser signalet. De fleste hunder er da så nysgjerrige etter å se hva du holder på med at de setter i gang med å lete.
Så fort hunden skjønner leken, så går vi tilbake til å legge søksområdet bak hunden, går ifra og setter på fløytesignalet områdesøk.
Ganske raskt begynner vi å varierer tiden som hunden skal vente før den får lov å starte søke. Det blir fort en rutine at hunden tror den skal starte så fort vi snur oss rundt. Den vil da få store forventninger når vi stiller oss opp, så derfor varierer vi tiden.
Helt i starten så gjentar vi signalet hele tiden(uten å blåse hektisk) for å lære den signalet. Ganske snart trapper vi ned, og blåser bare av og til, eventuelt når vi ser at den trenger en ekstra oppmuntring.
Følg nøye med på hunden når den søker. --Hvordan bruker den nesa?
-Hvordan er kroppsholdningen?
-Bruker den bare øynene og løper rundt eller hører du den bruke nesa?
Vi ønsker at den skal søke metodisk og ikke løpe rundt og ut av området. Gjør den det så avbryter vi og prøver på nytt.
Ekvipasjen Ciwi fikk i lekse å trene kun dette momentet frem til vi skulle ses igjen. Ciwi´s matmor er veldig ivrig på å trene, så da vi møttes igjen onsdag, var alt på stell, så vi kunne gå videre til trinn 2.
Det får vi skrive om en annen dag 🙂